I det dypeste mørke

Forsvunnet langt bort i det dypeste mørke, ingen klarer å nå Tina der hun sitter, men Tina orker ikke å gå skrittene, hun klarer det ikke, for noe i Tina er sterkere enn henne...
Hun sitter innerst inne, helt aleine... Hun vet at det er mange som vil hjelpe, men det er ikke Tina som bestemmer, hun klarer ikke å ta tilbake kontrollen

Hun kjemper med sine siste krefter og snur hode, for å se om det er noen der ute som vil henne godt...
Hun ser behandleren sin sitte på Gulvet og prøver å få kontakt
Tina vil bare løpe inn i armene på h*n, men hun klarer ikke, hun er fanget i seg selv...
Hun blir dratt tilbake i det dype mørke og straffet for at hun prøvde å kjempe i mot...

-Tina-

Innestengt

det varte ikke lenge ute i det fri, de mener jeg ikke klarer å takle det som kalles "livet"
innestengt, med mennesker rundt meg hele døgnet

Tina du er ikke i stand til å ta vare på deg selv, så vi har bestemt oss for at vi skal ta over ansvaret for en periode
Selv om du ikke er enig, så er det slik det blir

bak låste dører sitter det en redd og usikker jente, hun vil ikke være der, men hun har ingen valg...

Tina...

En livreddene samtale

Tina denne kampen kan du ikke kjempe aleine, du vil ikke klare det, du må godta at du trenger hjelp
La oss hjelpe deg på veien, vi lover vi skal være der for deg...

du har prøvd i over 10år å kjempe denne kampen aleine, vi forstår at du er utslitt, vi forstår at du mister håpet og troen på at ting kan bli bedre
Men vær så snill, la oss ha håpet og troen for deg når du selv har mistet den

Du har vært pasient her i flere år Tina, vi er blitt vedig glad i deg, vi har lært deg å kjenne, og sakte men sikkert har du klart og åpne opp og slippe mennesker inn i livet ditt
Du en en fantastisk og unik jente, du må bare lære å være glad i deg selv
Prøv å tenk på de tingene du mestrer, ikke tenk på alt du ikke får til

Kjære Tina la oss gå denne veien med deg, jeg har alltid hatt troen på deg, jeg har alltid sagt at det vil bli tøft, men du var nok ikke selv klar over hvor tøft det faktisk kunne bli...
Men Tina nå har du nådd bunnen, du har vært sterk så lenge, men jeg vet at du klarer å holde ut litt til, ta en dag av gangen, men sammen skal vi klare dette, hører du det Tina? SAMMEN klarer vi dette

Jeg skal være ærlig med deg Tina, hvis du ikke hadde fått hjelp, så er jeg ganske sikker på at du hadde vært død nå
For det du går å bære inni deg, det er for mye for alle mennesker å takle på egenhånd
men vi har troen på deg Tina, fordi at du er den du er...

Du har en vedig frisk side, men også en veldig syk side...
Dette kommer til å ta tid, men du må gi det tid, du er fortsatt ung...

Tårene triller, jeg sitter sammen krøllet i sengen på psykiatrisk avdeling, jeg hører hva hun sier til meg, det er godt å høre at noen har troen på meg
Det verker i hele kroppen, hodet er kaos, kroppen rister... hun tar tak i hånden min og stryker på den, det er beroligende, jeg føler meg ikke så ensom lengre
hun tar tak i meg og gir meg en god klem, den varer lenge, og jeg skulle ønske den aldri tok slutt...

Vi begynner å snakke om døden, jeg klarer ikke å møte blikket hennes, jeg tar hånden ned i lommen.  Jeg kjenner posen som ligger der, inni den er det mange tabeletter som jeg har samlet opp...
Jeg tar mot til meg og legger posen med tabelettene i hånden til personen som sitter ved siden av meg...

tårene strømmer på, i hodet mitt skriker stemmene, de hyler og kjefter, jeg kjenner at jeg angrer
Men personen som sitter ved siden av meg tar tak i meg og holder meg, jeg bryter totalt sammen men hun bare holder meg 
Etter en stund kjenner jeg at kontrollen over meg selv kommer tilbake, jeg sitter meg opp og tørker tårene, hun ber meg om å se henne i øynene, det er vanskelig...
Men etter en stund klarer jeg å møte blikket hennes... Hun ser alvorlig på meg og sier: Tusen takk Tina, du aner ikke hvor lei meg jeg ville blitt om du hadde tatt livet ditt
Du er ikke klar over hvor mye godt du deler med andre, det er ikke bare jeg som hjelper deg, Tina du hjelper faktisk meg også, jeg har samtaler med deg som jeg ikke har med noen andre, og livet mitt har blitt bedre etter at jeg traff deg, og jeg mener det jeg sier Tina, du får ikke lov til å gi opp nå, vi skal stå sammen, vi skal klare dette!

Jeg kjenner at de ordene varmer godt i hjertet, jeg klarer ikke å la vær å smile, hun ser på meg, hun smiler hun også
Og jeg kjenner at kroppen blir fylt opp med tro og håp, og jeg er klar for å kjempe litt til...

-Tina-

 

flere identiteter

skjønner dere ikke at jeg ikke tørr å vise dere min indre verden?
Jeg tørr ikke å vise den til meg selv en gang, jeg skyver alt vekk, alle de forskjellige delene, de blir skøvet vekk, det er bare Tina som får lov til å være fremme
Det er Tina jeg viser frem, jeg vil ikke at de andre delene skal være en del av meg som et menneske 

Forsvinn og aldri kom tilbake, jeg klarer ikke å forholde meg til dere, ingen andre vet hvordan de skal forholde seg til dere heller
Ingen forstår hvorfor Tina er så rar, men det er ikke Tina som er rar, det er de som overtar når Tina forsvinner som er rar

Jeg forventer ikke at noen av dere som leser bloggen min skal forstå, for jeg forstår ikke selv...
Men jeg må skrive det et sted, må få det ut...

Jeg er en splittet person, i følge mine behandlere har jeg flere identiteter
Jeg syntes det er rart å høre dem snakke om meg som en splittet person, jeg vil ikke godta det, så i hodet mitt nekter jeg for det...
Men de sier at det er helt normalt å ha det slik når man har vært utsatt for de traumene jeg har opplevd, de sier de er for vonde og sterke til at jeg klarer å ta det innover meg

Hvis noen av dere der ute som leser dette har det på samme måte, eller forstår litt av det jeg skriver, kan dere ikke gi meg beskjed?
jeg føler meg så utrolig ensom på dette området

-Tina- 

Livredd jente på 5år...

Forvirret og fortvilet virrer en jente rundt i sentrum,
For andre mennesker ser det ut som om hun leiter etter noe, hun går i sikksakk frem og tilbake over den store åpne plassen, menneskene rundt ser nyskjerrig på henne, men alle har alikevell nok med sitt eget...
Alle går bestemt mot deres mål, mens jenten bare virrer rundt,

Jenten vet ikke hva hun holder på med...
Hun går rundt og venter på at Tina skal komme tilbake, Hun trenger at Tina tar kontroll, for jenten er bare 5år gammel, og det er ikke rart at en jente på 5år virrer forvirret og fortvilet rundt i sentrum, når hun er helt aleine...

Jenter som er 5år går aldri rundt aleine i sentrum, dem har alltid noen som er der med dem, og hvis noen ser en 5åring som er aleine så kommer alle bort for å hjelpe, slik at ikke 5åringen skal være så redd...
Men problemet med denne 5år gammle jenten, er at kroppen hennes ser ut som en 15 åring
For det er bare mentalt sett at 5åringen tar over kontroll...
Og da er det ingen som forstår hvorfor en voksen jente oppfører seg som om hun er 5år...
For de ser bare denne jenten uten i fra, fe rundt vet ikke at hun er livredd og bare trenger trygghet

Tina vet at jenten ikke har det bra, hun vil jo bare bli holdt rundt og trøstet, men Tina klarer ikke å forholde seg til den lille jenten mer, så hun skyver henne vekk og prøver å ta tilbake kontrollen...

-Tina-

Den absurde sannheten...

Hun sitter i den blå stolen, beina rister, kroppen er svett, pusten er anstrengt, hodet er mentalt sett et annet sted, hun klarer ikke å forholde seg til sin egen situasjon...

Tina ser seg selv uten i fra, hun ser en redd liten jente, sitte i den blå stolen...
En person sitter ved siden av den lille jenten og prøver å føre en samtale, men Tina skjønner at personen ikke vil få svar, for den lille jenten er ikke i den virkelige verden...

Tina vil gripe inn, hun vil tilbake i sin egen kropp, men samtidig vil hun ikke, hun orker ikke å forholde seg til seg selv...

Så Tina velger å bli der hun er, for hun ser at den lille jenten har noen som passer på henne, Tina trekker pusten dypt, og lar tårene renne...

Hun har litt fred der hun er nå,i allefall for en stund...

                   -Tina-

Frivillig tvang

Da var jeg tilbake på avdelingen, jeg kaller det frivillig tvang, for det er jo det det er...
Jeg er sliten, ingen søvn, lite mat og mye frustrasjon og sinne
Det er ingen god kombinasjon

De har satt meg opp på sterkere medisiner, jeg liker det ikke
Men jeg gir det jo selvfølgelig en sjanse...

Ville bare oppdatere dere
Jeg kommer sterkere tilbake, men må bare samle litt krefter først

-Tina-

En samtale med baktanke...

Jeg våkner av at telefonen min ringer, jeg lar vær å ta den for jeg ser hvem det er...
Den slutter å ringe, før den begynner igjen... heller ikke denne gangen tar jeg den, jeg orker ikke å snakke nå, jeg blir bare liggende under dynen

plutselig banker det på døren, jeg kvepper til, jeg ser opp fra dynen, det er mamma som står i døråpningen, hun holder en telefon...
Hun sier med rolig stemme: Det er fra Psyk. avdelingen, de har prøvd å få tak i deg, men du har ikke tatt telefonen, de vil veldig gjerne snakke med deg...

Jeg kjenner sinne bobbler i meg, kan de ikke ta hintet? det er en grunn for at jeg lot vær å ta telefonen når det ringte
Jeg tar meg sammen og tar i mot telefonen...

Hei Tina
Vi ville bare høre hvordan det gikk med deg hjemme?

Det går fint...
(jeg vet at når de spørr slik, så er det en bak tanke med hele telefon samtalen)

Det er bra å høre, hva gjør du på nå som du er hjemme da?

-"Jeg prøver å leve"

De i den andre enden nøler
(de kjenner meg alt for godt)
Tina i går ble jo en litt rar dag, det var umulig å få skikkelig kontakt med deg, Vi har jo sett deg på denne måten før, og vi har jo snakket om hva som er det lureste å gjøre når ting blir slik som det ble i går,
Så vi lot deg dra hjem, men vi skal være ærlig, vi er veldig bekymret for deg, så kan du komme tilbake i dag? 

uten å tenke meg om skriker jeg NEEEEI!

det blir helt stille i den andre enden, 
Jeg krøller meg sammen under dynen, mens jeg holder telefonen inntil øret, sekunder med stillhet føles som minutter...

Kjære Tina da, vi vet du er lei av at ting skal være slik som det er nå, men vi prøver bare å hjelpe deg, vi vil bare det beste for deg
Kom tilbake en tur, så kan vi to ta oss en prat

Tina hulker frem ordene: Jeg vil bare være hjemme

Tina kjære deg, vi vet det, vi vil også at du skal klare å være hjemme, men akkurat nå er det beste for deg å ha trygge rammer og fast rutiner 

Men jeg vil ikke tilbake på avdelingen, jeg vil være hjemme, vær så snill å la meg være hjemme

Tina forstår du ikke at vi er ganske bekymret for deg?

jo jeg forstår det, men jeg trenger bare litt tid for meg selv, i min egen seng

Okei Tina vi kan gjøre en avtale, hvis du lover å komme tilbake til avdelingen i morgen, så skal du få lov til å være hjemme i dag okei?

(Tina vet at hun ikke har noen andre alternativer enn å si ja, for hvis hun nekter så blir det tvang, og det gjør Tina og avdelingen alt for å unngå)
Tina får frem et svakt ja

Okei Flott Tina, da snakkes vi i morgen, ta godt vare på deg selv... hade 

frustrert og oppgitt ligger hun under dynen, tankene tar helt overhånd, Tina orker ikke mer
Sakte men sikkert så forsvinner Tina... hun blir dratt bort i en annen verden... en annen verden bare Tina har tilgang til...

-Tina- 

just close your eyes.... you'll gonna be alright

just close your eyes.... you'll gonna be alright

plutselig sitter hun der, deres lille jente, endelig er hun kommet hjem
Foreldrene til Tina de stråler av lykke, endelig er ting slik som det skal være
Deres lille jente har kommet hjem, hun er på rommet sitt, i sengen sin, der Tina hører hjemme

Men dere ser ikke Tina på innsiden, hadde dere gjort det så hadde dere ikke vært glad for at hun var hjemme,
Hadde dere bare forstått og klart å se bak den "perfekte" masken
Men dere gjør ikke det, det har dere aldri klart!
Jeg vet ikke om det er fordi dere ikke vill og klarer å se, eller om det er jeg som er så flink til å skjule min smerte
i 13år har jeg vært her hjemme og skjult min andre verden for dere
Når skal dere våkne opp å se hele meg?

Jeg er lei av å smile og være flink pike, grunnen til at jeg smiler er fordi dere skal ha det bra!
Jeg er opptatt av at alle rundt meg skal ha det bra hele tiden,
Men hva med meg, hva med Tina?

Tina har det ikke bra, ingenting i Tina har det bra
Jeg kjenner tårene presser på, i rein refleks tar jeg meg sammen, "perfekte" Tina kommer frem og tar igjen over all kontroll, men inni meg visker en stemme :

just close your eyes.... you'll gonna be alright

-Tina-

Fanget i spiseforstyrrelsens klør...

Bildet sier mer enn ord...
Jeg er fanget i spiseforstyrrelsens klør

 

-Tina-

Hun snur seg mot skiltet: "psykiatrisk avdeling", Før hun går målbevisst videre...

Tina, kjære Tina
vi vil bare hjelpe deg, vi ser at du ikke har det bra, du kan ikke kjempe denne kampen aleine for alltid, vær så snill slipp oss til, slik at vi kan gå på denne lange veien sammen med deg
Vi lover å være der og støtte deg når du trenger det, det er en smertefull reise, men du kan ikke alltid kjempe aleine, beklager å måtte si det, men du kommer ikke igjennom dette på egenhånd
Du har prøvd å være sterk og kjempet aleine mot dette i13år, vi ser hvor sliten du er!

NEEEEEEI, la meg være i fred, jeg klarer dette, jeg er sterk og modig, jeg klapper meg selv forsiktig på skulderen, inni hodet mitt går det en setning om og om igjen: "Den eneste du kan være sikker på at aldri svikter deg er deg selv" 
Jeg tar meg sammen, tørker tårene og retter opp holdningen, jeg ser dem rett inn i øynene og sier : Det går helt fint, jeg trenger ikke deres hjelp, jeg er sterk nok til å takle dette aleine, så vær så snill la meg gå!
Jeg ser selvsikker ut, men overlegen lar seg ikke lure, han har sett den "perfekte" Tina i aksjon før, men han vet også at når den "perfekte" Tina har bestemt seg for noe, så hjelper det ikke å begynne å krangle og argumentere, så han senker skuldrene og gir meg muligheten til å ta litt av styringen selv

Tina jeg vil ikke skrive deg ut, for selv om du ikke vil tro på det jeg sier, så ser vi deg bak den "perfekte" fasaden...
Men du skal få lov til å få en permisjon på noen dager, så snakker vi sammen igjen om noen dager også ser vi hvordan det går...
"Perfekte" Tina gliser, men det er noe inni Tina som ikke er like glad, en stor del av Tina er redd, Hvordan skal dette gå? Usikkerheten sprer seg fort, men "perfekte" Tina bare skyver den vekk
Hun retter opp holdningen og går målrettet mot utgangen, først når hun er kommet et stykke vekk fra bygningen snur hun seg og ser på skiltet "Psykiatrisk avdeling", før hun igjen snur ryggen til og går målbevisst videre...

-Tina-

La meg slippe, jeg lover at jeg skal være snill jente...

jeg vil ikke..... ikke ta meg med inn i det fengselet igjen, jeg lover jeg skal prøve å være Tina så lenge jeg klarer, men vær så snill ikke lås meg inne
Jeg orker ikke mer tvang, så vær så snill la meg slippe, fortell meg hva jeg skal gjøre!!!! 
Tårene til Tina spretter ut av øynene, hun ligger seg i fosterstillig og bønnfaller dem rundt henne!!!
La meg slippe, jeg lover at jeg skal være snill jente...

Men de vil ikke høre, de tar tak i henne og bærer henne inn, Tina skriker og hyler, hun gjør alt for å komme seg løs, men det er allerede forsent!

 

Tina
<3 

Hvordan ser egentlig en Tina dag ut?

Det er veldig vanskelig å svare på, for Tina er aldri tilstede en hel dag, når hun føler press, eller det blir for mye kaos. da flykter Tina.

hun er ikke sterk nok til å stå i det aleine som "bare" Tina

Tankene er mange, det er et konstant surr i hodet til Tina, ekkle bilder og vonde detaljerte videoer spilles om og om igjen forran øynene hennes, lukter og stemninger er skummle alle sansene i kroppen til Tina er på vakt, Hva om noe skjer igjen? Hva om noen vil Tina vondt! Tenk hvis noen følger med på Tina og det hun gjør på?
Panikken griper Tina, hun forsvinner langt vekk, så langt vekk at ingen noen gang kan gjøre henne vondt igjen

Minner, vonde minner som føles som om det skjer igjen, gang på gang, flere ganger i timen, Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg må slappe av og innse at vi nå er i 2012!
Jeg vet vi er i 2012 men kroppen og hodet mitt sier noe annet, kroppen kjører sitt eget løp, hjerte pumper, jeg kjenner jeg begynner å kaldsvette, pusten går raskere, det beynner å prikke i kroppen, spesielt i fingrene og tærene, igjen så mister jeg kontrollen, jeg må bare vekk! Tina holder ikke ut denne smerten og ubehagelige følelsen, frykten skremmer meg, nok en gang forsvinner Tina, så langt vekk at ingen kan finne henne, hun tror hun er trygg, i allefall for en stund, hun er trygg helt til hun må komme frem igjen, hun nyter tiden aleine, hun kan føle seg trygg, selv om det kanskje er en falsk trygghet så er det i allefall bedre enn ingenting...

mellom Tina sine forsvinninger, så fungerer Tina som alle andre, Du kan ikke se på Tina at hun ikke alltid har det bra, for hun er en helt vanlig jente akkurat som alle andre
Hun smiler og ler, hun har mange venner og er godt likt, Tina er flink til å bære den "perfekte" masken,
Men det er slitsomt å bære masken, masken er veldig tung, så når Tina endelig blir aleine, så faller masken rett av, som et tonn med stein som faller ned fra skuldrene hennes
Etter å ha gått rundt en hel dag med masken, så er Tina utslitt, men selv om hun er utslitt så får hun ikke til å sove, hun blir bare liggende i sengen og se opp i taket, hun orker ikke å bevege seg, men hun klarer heller ikke å koble ut, dette er den vondeste tiden for Tina, jeg kaller det "Tanke-helvette"
For sliten til å finne på noe som kan avlede tankene, så Tina blir bare liggende, og for mye tanker til at Tina klarer å koble ut og sovne...
Jeg hater "Tanke-helvette" alle de vonde tingene, det gjør ekstra vondt, det blir så mye på en gang, alt det vonde blir bare kastet i fjeset på Tina, igjen så merker hun hjerte banke, pusten går raskere og raskere, hun begynner å kaldsvette, men denne gangen orker ikke Tina å forsvinne, så hun blir bare liggende og har det vondt... 

Tina
<3 

Når Tina kobler ut...

i utgangspunktet så elsker jeg å ha mange mennesker rundt meg, fordi da føler jeg at jeg kan forsvinne i mengden

men noen ganger, slik som i dag virker det motsatt, mange mennesker på en gang får meg til å freake helt ut, alle stemmene og lydene blir til en høy stor lyd inni hodet mitt, menneskene blir utydelige og alt blir bare kaos
da må jeg ut og vekk, jeg føler at alle ser på meg, de som er rundt meg klarer heldigvis å se når Tina kobler helt ut, og de drar meg ut i frisk luft, de har lært seg det etter mangen års erfaring med at Tina forsvinner

Når Tina først kommer tilbake, så er alt uvirkelig og uklart, alle menneskene som snakket så høyt og var så uklare har forsvunnet, og det sitter bare et kjent fjes rett over meg og ser meg inn i øynene,
De snakker rolig, mens de stryker meg på hånden, De vet hvordan de skal få Tina tilbake igjen...

Når Tina er tilbake for fult så er jeg forvirret, kortids hukommelsen har sviktet, og jeg får den kjente personen som er med meg, til å fortelle hva som skjedde, Det er rart å høre de fortelle, for jeg kjenner meg ikke igjen i det i det hele tatt, det er som om de snakker om et annet menneske
Og forsovit så gjør de det, de snakker om en annen person i Tina sin kropp, som Tina ikke selv kjenner til

Nå er jeg Tina veldig sliten, slike hendelser tar knekken på meg
Så nå ligger jeg strak ut på sofaen og har ingen planer om å flytte meg her i fra

Tina
<3 

For feit til å ha en spiseforstyrrelse!

Samtale med psykiater:

Tina du har gått ned veldig mye i vekt! vet du at kroppen din kan bli ødelagt, og slutte å fungere?

Det er ikke noe å være redd for, du ser jo hvor jævlig feit jeg er...

Tina da ser vi to forskjellige ting, vet du hvor mye du veier?

NEI

Hvis jeg hadde skaffet en vekt her kunne du.....

NEEEEEI
 


Helvette kan ikke alle bare la meg være i fred, jeg er langt i fra tynn, jeg er feit og jævlig, jeg tar alt for stor plass!!!
Det er ingen fare for at kroppen min vil svikte når jeg er så jævlig feit som jeg er nå! 

Hvorfor bekymrer alle seg så mye?
Kan ikke dere bare forstå at jeg er for feit til å ha en spiseforstyrrelse!!?!!

-Jeg snakker ut i fra hva jeg mener om meg selv, jeg sier ikke at folk som er store ikke kan ha en spiseforstyrrelse-

Tina 

Psykiatrisk avdeling...

dørene er låst, jeg kjenner panikken gripe meg, den drar meg ned og låser meg fast
Tårene spretter ut av øynene, panikken har tatt fullstedig kontroll, Tina hvor er du? Du må ta ansvar, du må få tilbake kontrollen

Lukket avdeling på psykiatrisk, Det er ikke Tina som er på en tvangsparagraf, det er de slemme inni Tina, det er de som har tatt over kroppen fullstendig
 Tina har gjemt seg, hun vil ikke komme frem, hun vil ikke ha noe med psykiatrien å gjøre, hun lar de andre styre på så mye de vil...
Men alikevell så merker Tina at det å være på tvang ødelegger henne, selv om hun har gjemt seg...

Kroppen verker, sterke manne armer holder kroppen til Tina nede, sterke menn bærer kroppen til Tina inn på det kalde rommet nokk en gang, Tina vet hva det kalde rommet vil si, men hun orker ikke å forholde seg til det, så hun forsvinner, gjemmer seg så langt vekk som hun klarer...
Noe annet tar over, for Tina klarer ikke denne smerten, så de slemme må tåle den, men de slemme liker at kroppen til Tina blir påført smerte, så de kjemper i mot...

Når Tina prøver å komme frem igjen, så vet hun at hun fortsatt er på det kalde rommet, men Tina vet at for å komme seg vekk der i fra, så må hun bare være Tina...
For det er ingenting gale med Tina, problemet kommer når Tina velger å forsvinne...

Sykepleieren sitter ved siden av Tina, hun ser på Tina at hun har klart å ta kontrollen tilbake, og da er det greit, hun roper på de andre sykepleierene, og de låser hun forsiktig opp, først en arm, så en fot...
De sjekker om Tina har kontroll, når hun klarer å vise det, så låser de opp den andre armen, den andre foten, og rundt magen, Endelig er Tina fri igjen...

Hun ser ned på håndleddene sine, de er blå og sår, beltene har laget tydelige merker på Tina...
Tina hater å være innelåst, hun hater å være umyndiggjort, hun vil ikke være på tvang...

Men når Tina spørr overlegen hvor lenge hun må være innelåst. så er svaret alltid det samme: Til du blir frisk!

Tina blir frustrert, for Tina er frisk, men det er noe i henne som er sterkere enn hun, som hun ikke har kontroll over, men hvorfor skal dette gå utover Tina :(?

Tina
<3 

Forvirret sinn

for vondt å skrive
For vondt å finne ordene som skal beskrive hvordan det føles
jeg er knust i mange biter, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å bli hel igjen

Jeg er så sliten, så alt for alt for sliten
Tina du er svak og udugelig, ingen bryr seg, du er bare en feit hore som ødelegger andres liv ved å bare være til stedet!
Du er ikke ønsket av noen, alle hater deg, skal du ikke snart innse at alle hadde hatt det bedre om du var dø? 

Nei Tina ikke høre på hva de slemme sier, du er et godt menneske, du er sterk og et forbilde for meg!
En liten jente kommer frem fra stolen, hun har aldri før turd å vise seg, øynene hennes er våte, du kan se på ansiktet hennes at hun har grått.
Blikket hennes sier mer enn ord, jeg kjenner meg igjen i den lille jenten, så liten og sårbar... det eneste hun ønsker er å bli holdt og fotalt at hun er trygg nå!
Men hun er ikke trygg, hun er fanget i det samme fengselet som Tina, men ingen bryr seg om den lille jenten, de andre kjefter på henne og sier mye stygt,
Men Tina ser den lille jenten, og den lille jenten vet at Tina ser henne, den lille jenten gråter mye, men det hjelper at Tina ser henne, for da føler hun seg ikke så ensom...

Tina og den lille jenten hjelper hverandre bare med blikk kontakt, selv om de står sammen, så er de ikke sterk nok til å stå opp i mot de andre slemme,
Men kanskje en dag, kan den lille jenten slippe fri og slutte å gråte, og Tina kan kanskje bli hel og begynne å leve igjen...

 

Tina din feite faen


(Privat bilde)

 

Tina din feite faen, du er så jævlig ekkel og feit
Du fortjener ikke å leve, du tar alt for stor plass!

Stemmene skriker til meg, jeg kjenner tårene presser på
jeg visker til meg selv med skjelven stemme: jeg gjør jo så godt jeg kan...
Så krøller jeg meg sammen under dynen, og jeg kjenner at Tina sakte men sikkert forsvinner... 

si jeg er trygg for Bestandig...

Tina, er du lei deg?
NEI

Tina, hvorfor gråter du?
JEG GRÅTER IKKE

Tina, hvorfor vil du ikke spise med oss?
JEG ER IKKE SULTEN

Tina, er du sint?
NEI

Er det noe galt Tina?
NEI

Kan ikke dere bare la meg være i fred
Jeg skjønner godt at dere ikke forstår dere på meg, men jeg forstår meg faktisk ikke på meg selv engang

I det ene sekundet kan jeg le og føle glede, og i neste sekund holder jeg på å bryte sammen

I noen minutter kan alle katastrofe tankene til Tina komme
Jeg har lært meg at jeg bare må holde ut og ikke gjøre noe drastisk når jeg har katastrofe tanker
For alt jeg gjør drastisk når katastrofe Tina er fremme, er ting jeg angrer på i etter tid...

Når Tina er i balanse, så syntes hun livet er greit, hun trives i tilværelsen som Tina

Men når den hysteriske, redde, usikkre og sjalu Tina kommer frem, så er alt helt jævlig, jeg hater absolutt alt og alle, som jeg i utgangspunktet elsker
Jeg føler alle svikter meg, og vil meg vondt, jeg blir paranoide Tina 

Jeg vil at folk skal vise at de bryr seg, samtidig som jeg ikke tåler å ha dem i nærheten
jeg vil men samtidig vil jeg ikke

Tina er ikke i balanse om dagene, hun svever høyt og lavt, gjør alle rundt henne usikker, Tina gjør til og med seg selv usikker

Men det jeg tror jeg ønsker er at dere skal holde Tina, vise henne kjærlighet og si at hun er TRYGG for BESTANDIG 

Tina 
<3 

So True

(bilde Fra Instagram)

Fanget i et fengsel

nå er det snart mandag, ny uke, nye muligheter ikke sant?

Jeg personlig hater nye uker, jeg hater at dagene og ukene flyr forbi uten noen mening
Jeg flykter mer og mer fra livet mitt som Tina, jeg vil ikke flykte, men jeg har ingen kontroll over det, noe som er utrolig frustrerende...

Når det er sol og fint vær ute er det ekstra tungt, jeg føler jeg må være ute og delta i livsglede og grilling
jeg presser meg selv for å klare det, familien min presser meg, men noen ganger går det bare ikke
Slik som denne helgen, jeg klarte ikke å gå ut og kose meg, ville bare være inne og ikke gjøre noen ting som helst,
Jeg merker frustrasjonen til de rundt meg, de ser på meg når jeg ikke har det bra, det blir en blanding mellom irritasjon og reddsel...
Irritasjon for at jeg ikke blir med å finne på noe, og reddsel for hva jeg kan gjøre mot meg selv hvis de går i fra meg...

De rundt meg blir fanget i fengselet med meg...
et fengsel som er så langt unna glede, humor og livsglede som det går ann...

Tina pleier å finne en vei ut av fengselet, etter at hun har vært inne låst i dette fengselet nesten hele livet, så har Tina lært seg hvordan hun kan snike seg ut...
Men når Tina forsvinner, så er det ingen som vet hvordan det er mulig å komme seg ut, så det ender med at alle sitter fanget og venter på at Tina skal komme tilbake...
Det mest smertefulle med det hele er når min kjære familie blir inne låst i fengselet med meg, når Tina har forsvunnet...

Jeg vet det preger de rundt meg veldig mye, men jeg er i en ond sirkel som jeg fortvilet prøver å rive meg løs fra, men det er ikke så lett når kroppen min og Tina ikke vil samarbeide...

Nå er jeg sliten, jeg Tina er sliten, selv om jeg ikke har deltatt i denne helgen så er jeg sliten..
Håper at denne uken vil bli fin, og at Tina kan nyte den :)

 

Tina
<3
 

Tina hvorfor forsvinner du?

det er vanskelig å finne de riktige ordene, jeg har aldri vært flink til å beskrive tanker og følelser med ord
jeg har alltid holdt alt inni meg, jeg tror jeg gjør det for å beskytte meg selv, tanken på at familien min en dag skal forstå min virkelighet skremmer livet av meg.

jeg føler meg ikke alltid som "bare" Tina
for inni meg er det flere verdner, det er flere identiteter inni meg
Jeg syntes selv at det er veldig rart, og jeg gjør alt jeg kan for å skyve det vekk, for jeg ønsker kun å være Tina!

men noen ganger så forsvinner Tina, og når Tina forsvinner, så mister jeg kontrollen, det er noe annet i meg som tar over, og jeg vet ikke hva det er, for jeg vill ikke vite, jeg gjemmer meg,
Jeg flykter.
for jeg klarer ikke å godta at jeg mister kontrollen, så da velger jeg å la vær å bry meg, jeg lar vær å blande meg, jeg bare venter til Tina er tilbake...
for Tina er den eneste jeg kjenner, den eneste jeg ønsker å være

den måten jeg merker at Tina har vært vekke på, er hukomelsestapet og klokken...
Det er utrolig skremmende, jeg kan plutselig befinne meg på et sted, uten at jeg vet hvordan jeg har kommet meg dit
Det kan sammenlignes litt med alkehol, hvis du drikker deg skikkelig full, så full at du mister kontrollen, og når du våkner dagen etter så tenker du. Hva skjedde i går?

Det er ingen god følelse, det er faktisk utrolig skremmende, og når jeg ser på klokken skulle den i mitt hodet vært 13.00 men klokken viser noe helt annet for den er 17.00

Jeg er en person som har et sykelig behov for kontroll, og når jeg mister kontrollen, så lar jeg det skje, for jeg orker ikke å forholde meg til det, for jeg velger å gjemme meg i stedet, velger og overse det helt
Jeg bare venter til Tina kommer tilbake

 Tina
<3 

 

innblikk i min virkelighet

 

Hei mitt navn er Tina

dette blir mitt sted der jeg vil dele min virkelighet med dere

jeg har mye vondt med meg i bagasjen, som preger meg på ulike områder i løpet av dagen
Jeg vil så gjerne bare være en livsglad og sunn tina, men for å komme dit så vet jeg at jeg må ta opp kampen for å kjempe meg igjennom sykdommen...

så på denne bloggen vil dere få et innblikk i min virkelighet, hvordan jeg tina ser verden med mine øyne...


Tina
<3 



 

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012